Du ser på to-do-listen din og sukker. Enda en dag som forsvant uten at du fikk gjort det du hadde tenkt. Hvor blir tiden av? Hvorfor føles det som om alle andre får til mer enn deg?
Du våknet opp med de beste intensjoner. I dag skulle du få unna alt det viktige, vaske badet, skifte på senga, få unna de viktigste oppgavene på jobb, ta deg en pause, kanskje til og med få tid til en hobby du har savnet. Men plutselig mistet du en halvtime på å scrolle på mobilen. Deretter forsvant det tid på småting som å lete etter nøkler, vaske matboksene du hadde glemt å ta ut av sekkene i går kveld eller svare på en e-post som ikke egentlig hastet. Og slik fortsatte det utover dagen. Da kvelden kom, føle du at du har vært opptatt og hengt i stroppen hele tiden – men hva har du egentlig gjort?
Høres det kjent ut? Nettopp denne opplevelsen er det mange som har. Vi kan oppleve følelsen av at tiden bare renner bort. At hverdagen fylles fra morgen til kveld uten at vi helt har kontroll og kan styre oppgavene slik vi ønsker det. Du flyter med, går fra den ene oppgaven som dukker opp til den andre, uten at noe av dette var det du så for deg da du våknet på morgenkvisten. Det føles kanskje som om du aldri har tid til noe, knapt tid til å puste. Hvor blir tiden av?
Likevel, det er sjelden det handler om for lite tid – det handler om hvordan vi prioriterer den. Og det er dette vi skal se nærmere på i dag, hvordan du kan ta kontroll over hverdagen din. Men la oss aller først se på noen av de mest kjente tidstyvene våre 😉
De vanligste tidstyvene i hverdagen.
Tenk deg dette: Du setter deg ned for å lese en bok, men før du rekker å åpne den, tar du en rask sjekk på mobilen. Plutselig har du lest gjennom halve Facebook-feeden, sett fire kattevideoer og sjekket været tre ganger – uten at det ble mer sol av den grunn.
Eller hva med de gangene du skal rydde litt, men ender opp med å bruke 20 minutter på å bla gjennom gamle bilder i en skuff i stedet? Og underveis plinger det i en nyhetsmelding på mobilen og du mister fokus, for du må jo holde deg oppdatert på nyhetene. Eller den meldingen du like gjerne kan svare på når du nå likevel så at den dukket opp. Det er vel gyldig grunn til å pause ryddingen eller det andre du holdt på med...
Tidstyver er de små, snikende vanene og handlingene som stjeler oppmerksomheten vår uten at vi legger merke til det. Vi tenker og unnskylder oss ofte med at vi ikke har nok tid. I virkeligheten bruker vi den alt for ofte den på ting som ikke gir oss annen verdi enn at det er enkelt tidsfordriv, slik at vi unngår å gjøre mer krevende ting. Her er noen av de vanligste tidstyvene – kjenner du deg igjen i noen?
- Sosiale medier: Du åpner telefonen for å sjekke én ting, men før du vet ordet av det, har du scrollet i 40 minutter. Instagram, TikTok, Facebook – de er designet for å holde deg fanget og vi går i fella hver eneste dag.
- Varsler på mobil og pc: Autovarsler og pling på pc og mobil er ikke bare forstyrrende, men de drar deg ut av fokuset du har på den oppgaven du holder på med. Og vi vet at når vi mister fokuset for å bare skumme gjennom det som dukket opp, tar det flere minutter før vi igjen finner fokus på oppgaven vi holdt på med. I verste fall har tiden gått fra oss og vi kommer ikke i gang igjen.
- TV-serier på autopilot: Du skulle bare se én episode, men så kommer den irriterende "neste episode starter om 5 sekunder"-knappen. "Hvorfor ikke én til?" Og plutselig er klokka langt over leggetid.
- Ustrukturert multitasking: Du lager middag samtidig som du prøver å svare på e-post og hjelpe barna med leksene. Resultatet? Maten brenner seg, e-posten blir halvveis, og leksene tar dobbelt så lang tid.
- Beslutningsutmattelse: Hver dag må du bestemme hva du skal ha til middag, hvilke klær du skal ha på deg, hvilke oppgaver du skal prioritere... Til slutt har hjernen brukt opp all beslutningskraften sin, og du ender med å ta dårlige valg – eller ikke ta noen i det hele tatt.
- Prokrastinering: Du vet du burde begynne på en oppgave, men du er usikker på hvor du skal begynne, hvordan du skal gjøre det, kanskje det passer bedre på et annet tidspunkt - du utsetter i stedet for å gjøre det ferdig og gå videre.
- For mange forpliktelser: Du sier ja til alt fordi du ikke vil skuffe noen og du føler på at du må, da noen jo må stille opp – dugnader, vennemiddager, ekstraoppgaver på jobben, du rekker alltid opp hånden når noen må ta på seg et verv eller oppgave i velforeningen, i idrettslaget, klassen til barna og så videre. Plutselig er kalenderen din overfylt, du stresser av sted fra den ene oppgaven til den andre og angrer på at du ikke sa nei til i alle fall noen av alle disse vervene og oppgavene.
Det er lett å føle at vi ikke har nok tid, når det som oftest handler om hvordan vi bruker den. Når vi blir bevisste på disse tidstyvene, kan vi sakte men sikkert begynne å ta tilbake kontrollen over hverdagen vår – og prioritere det som faktisk betyr noe for oss.
Men hvordan skal vi klare å ta kontroll over hverdagen vår? Hva er det viktig å fokusere på slik at vi faktisk klarer å gjøre de endringene vi ønsker oss? Her skal du få forslag til 5 konkrete områder det kan være lurt å jobbe med.
1. Kaos eller kontroll? – Hvorfor planlegging sparer deg tid
Planlegging blir av mange sett på som unødvendig eller tidkrevende, men i virkeligheten opplever vi som planlegger at litt struktur og oversikt kan spare oss for mye tid og stress. Uten en plan havner vi ofte i situasjoner hvor vi haster gjennom dagen uten retning. Vi slukker "branner" i stedet for å bruke tiden til det vi synes er viktig, og plutselig har dagen gått, uten at vi helt vet hvor den ble av. Den lille tiden du investerer i å planlegge, gir deg garantert mer glede, ro og energi tilbake.
En av ryddeklubbens medlemmer, Mona, er 43 år, tenåringsmamma og jobber nesten full stilling. Hun opplevde stadig at hun ikke rakk over alt hun ønsket. Hun glemte avtaler, handlet middag og annen mat på impuls etter jobb, og brukte mye tid på å bestemme seg for hva og hvor hun skulle rydde.når hun hadde litt tid til overs. Etter å ha begynt å sette av 10 minutter hver søndag til å planlegge uken sin, har hun fått en helt annen ro i hverdagen. Hun vet hva hun skal handle, har en klar plan for dagene sine og føler seg langt mer organisert.
2. Ryddig hjem, rolig sinn – Hvorfor du bør prioritere rydding
Anne er følger av nyhetsbrevet mitt - Små steg. Hun sendte meg en e-post hvor hun skrev følgende: "Nå sitter jeg i sofaen og prøver å slappe av etter en lang dag, men blikket flakker stadig mot kjøkkenbenken. Tallerkener hoper seg opp, papirene fra barnas skolearbeid ligger strødd, og i hjørnet av stuen ligger en haug med klær som aldri kom seg tilbake i skapet. Det føles som om tingene er i ferd med å vokse over hodet på meg."
Kanskje du kjenner deg igjen? Følelsen av at hjemmet alltid er litt rotete, at det alltid er en oppgave du burde ta tak i, men som du stadig skyver foran deg? Problemet er at rot ikke bare er en visuell utfordring – det påvirker også hvordan vi føler oss. Et hjem i kaos kan gi en følelse av konstant stress, som om hodet aldri får hvile.
Tenk på hvordan det føles å komme inn i et hotellrom eller en feriebolig. Du kjenner straks en lettelse, en ro. Det er ingen bunker med papirer, ingen halvtomme kaffekopper på bordet, ingen klær som ligger slengt over en stol. Bare orden. Og i det øyeblikket føler du deg mer avslappet og kanskje også litt mer glad...
Rydding handler ikke om å strebe etter et perfekt hjem, men om å skape et miljø hvor du faktisk kan puste ut. Når ting har sin faste plass, slipper du å lete etter nøkler i siste liten, stresse over oppvasken eller bli overveldet av hauger med klær. Du sparer tid, du sparer energi, og du gir deg selv rom for å bruke hjemmet ditt slik du ønsker – i stedet for å bare føle at det er nok en ting på to-do-listen din.
Anne har testet ut hverdagsoppgavene som du kan lese mer om her: De 5 hverdagsoppgavene. Nå setter hun av litt tid hver kveld til å rydde litt. Den første oppgaven hun begynte å øve på var kjøkkenbenken – det tok ikke så lang tid som hun trodde. Etter en uke merker hun forskjellen. Morgenen er roligere, barna finner tingene sine raskere, og den konstante følelsen av kaos begynner å slippe taket. Rydding ble ikke bare en oppgave – det var en nøkkel til mer ro i hverdagen.
3. Uten pauser stopper du opp – Hvorfor hvile er en investering
Mange tror at produktivitet handler om å få gjort mest mulig på kortest mulig tid, men forskning viser at hjernen vår ikke fungerer optimalt uten pauser. Studier viser også at regelmessige korte pauser øker både fokus, kreativitet og effektivitet. Når vi jobber eller holder på med oppgaver uten hvile, blir vi raskere slitne, mindre presise og mer utsatt for feil.
Hjernen har begrenset kapasitet til å holde fokus over lengre tid. Pomodoro-teknikken, som går ut på å jobbe i intervaller på 25–50 minutter med korte pauser imellom, viser at hjernen fungerer bedre når den får små pauser til å restarte.
For deg som har travle hverdager, familieforpliktelser og et hus å holde i orden, kan det føles umulig å sette seg ned – men i motsetning til hva mange tror, blir vi mer effektive når vi gjør det. Å ta fem minutter til en kaffepause, gå en liten tur eller bare lukke øynene et øyeblikk gir hjernen tid til å hente seg inn igjen, og vi jobber smartere i stedet for hardere.
Å ignorere kroppens behov for hvile fører til utmattelse, irritabilitet og redusert prestasjonsevne – både på jobb og hjemme. Å prioritere pauser er derfor ikke latskap, men en investering i bedre helse, økt produktivitet og mer overskudd i hverdagen.
4. Energi inn, energi ut – Hvorfor du bør prioritere fysisk aktivitet
Kroppen vår er laget for bevegelse, men i en hverdag fylt med stillesitting, skjermtid og en konstant følelse av tidsklemme, blir fysisk aktivitet ofte nedprioritert. Mange tenker at trening krever en hel time på treningssenteret, men forskning viser at selv korte økter med bevegelse kan gi store helsefordeler.
Små endringer, som å ta trappene i stedet for heisen eller gå en rask tur i lunsjpausen, kan forbedre både fysisk og mental helse.
Men trening handler ikke bare om helse – det gir også mer energi i hverdagen. Bevegelse øker produksjonen av endorfiner, kroppens egne lykkehormoner, som bidrar til bedre humør, økt konsentrasjon og redusert stress. Mange opplever at de faktisk får mer overskudd etter å ha beveget seg, selv om de trodde de var for slitne til å trene.
For deg med en travel hverdag kan løsningen være å tenke annerledes om fysisk aktivitet. Det handler ikke om å finne tid, men om å prioritere tid. En ti-minutters gåtur mens du hører på en podcast, noen knebøy mens kaffen trakter, eller en rask dans med barna i stua – alt teller. Når bevegelse blir en naturlig del av hverdagen, blir det lettere å prioritere, og effekten merkes raskt både fysisk og mentalt.
I tillegg gjør regelmessig bevegelse deg mer utholdende i hverdagsoppgaver – inkludert rydding. En kropp som er vant til aktivitet blir sterkere, mer utholdende og mer motstandsdyktig mot trøtthet. Har du noen gang utsatt ryddingen fordi du føler deg for sliten? Ironisk nok kan løsningen være mer bevegelse, ikke mindre. Når du trener jevnlig, blir det lettere å finne energien til å ta tak i oppgavene som føles krevende, og du får overskudd til å holde hjemmet ditt ryddig og organisert uten å føle deg utslitt.
5. Tid til deg selv – Hvorfor hobbyer gjør deg lykkeligere
I en hverdag fylt med forpliktelser, jobb, familie og husarbeid, blir ofte våre egne interesser skjøvet til side. Vi sier til oss selv at vi skal ta oss tid til det etterpå – etter at oppvasken er tatt, etter at ungene har lagt seg, etter at alt annet er gjort. Men "etterpå" kommer sjelden, fordi det alltid er noe annet som krever oppmerksomheten vår.
Likevel hobbyer spiller en viktig rolle for både mental helse og livskvalitet. Når vi engasjerer oss i noe vi liker, enten det er strikking, maling, hagearbeid eller musikk, aktiveres hjernens belønningssystem. Dette frigjør dopamin – et signalstoff som gir oss glede og motivasjon. Studier viser også at kreative aktiviteter kan redusere stress, senke blodtrykket og forbedre konsentrasjonen.
Men det er ikke bare hjernen som har godt av hobbyer – det påvirker også følelsen av mestring og selvtillit. Å skape noe med hendene, fullføre et prosjekt eller lære en ny ferdighet gir en dyp tilfredshet som få andre ting kan måle seg med.
Bare tenk deg gleden etter en ekstra stressende dag, å kunne finne frem strikkekurven, kjenne ullen mellom fingrene og la pinnene gli over hverandre mens plagget du strikker sakte men sikkert vokser fram. Etter bare noen minutter vil du merke roen som senker seg. Tankene som faller på plass, skuldrene som senkes, og en glede over å ta deg tid til å gjøre noe som gir deg energi.
Det å sette av en halvtime til seg selv hver kveld. Ikke fordi du "bør", men fordi det gir deg energi og overskudd. Kanskje merker du at du får mer tålmodighet med familien, mer overskudd til å rydde, sover bedre og får en ny form for glede i hverdagen.
Hobbyer er ikke bortkastet tid – de er en investering i oss selv. Når vi tar oss tid til å gjøre noe vi elsker, gir vi hjernen en pause fra hverdagsstresset og skaper rom for kreativitet og glede. Så spørsmålet er ikke om du har tid til en hobby – men om du har råd til å la være.
Ta tilbake kontrollen over tiden din
Tid er den eneste ressursen vi aldri kan få tilbake. Når vi bevisst begynner å prioritere hvordan vi bruker den, kan vi skape en hverdag som gir oss mer glede, energi og ro. Ved å sette av tid til det som betyr noe – enten det er rydding, planlegging, hvile, trening eller hobbyer – kan vi finne en balanse som gjør at vi faktisk får tid til det vi vil. Det handler ikke om å finne mer tid, men om å bruke den vi har, på en måte som tjener oss.